Amnestyaksjon

Amnestyaksjon

mandag 1. oktober 2012

Innvandrerne

INVANDRARNA (av Bosse Parnevik)
En kommer hit för att fly från nöden
En kommer hit för att undgå döden
En kommer hit av terror tvungen
En kommer hit för att gifta sig med kungen
Dom är tyskar, iranier, greker, och turkar
mest är dem snälla, andra är skurkar
en del är ärliga, andra skumma
en del genier, andra är dumma
Mest är dem fredliga, andra vill slåss
Med andra ord: Dem är som oss!
Med fel och brister, tuffa och mjuka
Fast inte lika avundsjuka.
Vissa är färgade, andra är arier
Som köper sin bruna färg i solarier
vissa är svarta, andra gula
vissa är vackra, andra fula.
Men fast dem ibland av annan färg è
Är dem precis som vi i Sverige
och när dem vill jobba här är tacket
“ni får inte jobba än för facket”
En del är båtfolk från Vietnam
som inte kan sjunga ” we shall overcome”
och inte kan “rulla di rulla ” som vi
Och dom blir sällan fulla som vi
en del har andra gudar än vi.
En del söker lugnet i stället för bråket
det enda vi svenskar kan bättre är språket
det sägs att vi stammar från Adam & Eva
Som inte var svenskar – men ja må dem leva.

lørdag 26. mai 2012

Avisklipp: Mannen med to tunger

Avisklipp: Mannen med to tunger: - Det som er gjennomgåande i retorikken til Espen Barth Eide, er at han legg fram argumenta for den norske deltakinga i Afghanistan-krige...

lørdag 19. mai 2012

Fra diskusjon om depresjoner


Hvis man har tendens til det, må man kjøpe en kladdebok og en blyant. Så skriver man nedover selvpålagte aktiviteter, under hverandre. Så krysser man av for hver dag ettersom tingene er gjort. I aktivitetene inkluderer du for eks. 1 time fottur, 1 time studier av et eller annet, osv. Det er fin terapi og levemåte.

fredag 30. mars 2012

Du vesle vakre jente...

Du vesle vakre jente.

Du vesle vakre jente, du vart berre fire år,
For ei bombe råka huset og tok livet ditt i går.
... Vi fekk sjå ein haug ruiner, der du var då bomba fall,
Og den barneglade låtten din han tagna, då det small.

Slik går det vesle jente , når dei hjernevaska menn,
ser på krig som lovleg handling, og når hat og makthug brenn,.
når dei sender landets ungdom ut i blod og skrik og gru,
og uskuldige lyt ofrast. Men det visste ikkje du.

Du var vel kanskje heldig, når vi veit at far og mor,
måtte fylgje deg i døden, men du har ein liten bror
som fekk begge beina krasa. Alt var berre blod og skrik
då dei grov han fram frå røysa mellom krusebrot og lik

Du skulle hatt ei framtid, dansa glad og sorglaust fram,
Men i staden vart du utpeikt som eit uskulds offerlam.
For det finst så mange bomber, og på sterke makters vis
ser dei magre, svoltne ungar som ein bra og naudsynt pris.

Det korte vesle livet og kvar draum du skulle drøymt,
Dei vart borte liksom støvet, og for alltid gøymt og gløymt.
Utan makt er våre tårer, sorga grenselaus og sår.
Vi vert fattige, når barneblod skal dogge jorda vår.

Å vesle døde jente, om det finst ein himmel til,
med ein Allah eller Jahve, som på rangt og rett ser skil.
må du bede for dei styrande i alle verdens land,
at han byter våre våpen i mot kjærleik og forstand.

Skrevet av: Marie Lovise Widnes

mandag 12. mars 2012

Hvordan verdsetter du et menneske?


Etter fødested, farge, utdannelse eller religion? Det kan virke sånn. Hvite, vestlige, velutdannede, kristne menn er mest verdt; de blir plassert øverst. De har selvfølgelig mest makt som rett og rimelig er.  Så kommer vi, vestlige kvinner og barn. Nederst på lista kommer asylsøkere, flyktninger og papirløse, særlig hvis de er muslimer i tillegg.
Det er nå rundt 50 millioner flyktninger i verden. De fleste er flyktninger i eget land eller i nabolandene. Det er ikke mange som klarer å komme seg til Europa. Blant dem som har klart å komme seg helt til Norge, finner vi blant andre  returtruede palestinere og etiopere. De har  gitt papirløse asylsøkere et ansikt. I løpet av noen uker vet de fleste av oss mer om asylinstituttet enn noen gang før.
Den siste tiden har vist oss hvor hjerterå asylpolitikken kan være. Norske myndigheter vender det døve øret til og terper på de samme meningsløse påstandene hver gang de får et spørsmål. Statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet har sagt følgende om  asylsøkerbarna:
– Jeg anerkjenner fullt ut at disse barna er i en vanskelig situasjon. Men det er mulig at mange flere barn vil komme i en slik vanskelig situasjon hvis regelverket blir sånn at man kan skyve barn foran seg for å få en oppholdstillatelse man ellers ikke ville ha fått.
En slik uttalelse vitner om et politisk syn jeg hverken kan eller vil identifisere meg med, og det gjelder etterhvert for veldig mange mennesker.De fleste nordmenn har stolt på at myndighetene har drevet en forsvarlig asylpolitikk, men den siste tiden har vist at det ikke stemmer. Det er særlig behandlingen av de papirløse barna som får folk til å reagere. Hvordan kan regjeringen forsvare å kaste ut over 400 barn til en usikker framtid? Mange av dem har bodd i Norge hele sitt liv. Hvorfor bryter Norge Barnekonvensjonen?
Heldigvis har media og lokalpolitikere rundt om i landet begynt å reagere på umenneskeligheten i politikken som føres i dag, men det er allikevel nødvendig med en stor moblisering av mennesker som bryr seg for å få regjeringen i tale. Vi må vise at det nytter!
Vi kan ikke ta i mot alle som ønsker asyl, men vi kan gå gjennom asylpolitikken på nytt og se om den kan bli bedre, bli mer human igjen. Til det trenger vi politikere som tør, og dem får vi bare ved å stemme på dem.

lørdag 10. mars 2012

10 bud for mellommenneskelige forhold


1.    Snakk til folk. Det er ingenting som er så fint som et hyggelig ord.

2.        Smil til folk. Det kreves 65 muskler for å stivne i ansiktet, men bare 15 for å smile!

3.        Kall folk ved navn. Den søteste musikk for alles ører er lyden av deres eget navn.

4.        Vær vennlig og hjelpsom. Hvis du har venner, vær vennlig.

5.        Vær hjertelig. Tal og handle som om alt du gjør er av ekte glede.

6.        Vær oppriktig interessert i mennesker. Du kan like alle hvis du vil.

7.        Vær generøs med ros og forsiktig med kritikk.

8.        Vær forsiktig med andres følelser, det vil bli verdsatt.

9.        Vær hensynsfull med andres meninger. Det er alltid tre sider i en uenighet; din mening, den andres og den sanne.

10.    Vær alltid innstilt på å hjelpe. Det som teller mest i livet er hva vi gjør for andre.

torsdag 1. mars 2012

Solidaritet?

Det er natt, og det er stille. I husene rundt meg er vinduene mørke. De fleste sover. Bare av og til høres lyden av en bil på veien. Vi hører ingen skudd. Vi ser ikke bomber falle. Det er ikke våre barn som skriker i redsel og smerte. Det er ikke vi som holder sultende barn i armene og vet at heller ikke i morgen kan vi gi dem mat. Det er ikke vi som må se dem dø.
Det er ikke vi som må flykte fordi vi tror på frihet, rettferdighet og et nytt liv for barna våre.er fra en Det er ikke vi som blir tråkket på fordi vi kommer fra en annen kultur eller har en annen hudfarge.
Det er vi som ikke vil dele.

Men det er vi som tror på propagandaen om at vi må gi slipp på alt hvis vi tar imot mennesker i nød.
Det er vi som ofrer miljøet og den 3. verden for å opprettholde vår egen levestandard. Det er vi som sitter trygt bak dørene våre og stenger verden ute når den blir for vanskelig.
Det er vi som må våkne. Det er vi som må hente fram igjen glemte ord som frihet, likhet, rettferdighet og solidaritet Det er vi som må beholde troen på framtida. Det er vi som må vise at vi kan! Det er vi som må være med å skape en levelig verden for alle.

lørdag 18. februar 2012

Returavtale med Etiopia er umenneskelig.

Jeg sendte dette brevet til Arbeiderpartiets 64 stortingsrepresentanter og fikk tre svar.

Som medlem av Arbeiderpartiet, er jeg  alvorlig bekymret for en varslet nært forestående tvangsutsendelse av 400 etiopiske papirløse fra Norge. Både NOAS, Norsk organisasjon for asylsøkere, og Antirasistisk Senter er alvorlig bekymret for at noen av dem som skal tvangsreturneres, kan komme til å bli krenket menneskerettslig. Noe som ikke er tatt inn i vurderingen, er at det siste året har det eksil-etiopiske miljøet i Norge vært meget aktive politisk med krass kritikk av diktator Zenawi.

Zenawi har blitt direkte konfrontert med kraftige demonstrasjoner ved sine besøk i Oslo, sist i oktober i fjor. Det er kjent at eksil-etiopiere overvåkes av det etiopiske regimet. Det er dokumentert også i Norge. Det har også forekommet trusler mot noen av de mest aktive fra grupperinger som kan ha direkte linje til regimet. Mange av etiopierne har bodd i Norge i årevis og er godt integrerte. Mange har barn. De snakker norsk, spiser norsk og har norske bestevenner; det er det eneste de kjenner.

Jeg ber om at Arbeiderpartiet og regjeringen sørger for å stanse en hurtig massedeportasjon. Faren for fatale feil kan bli svært stor, og det er svært viktig å sørge for at det blir tid til å belyse denne situasjonen skikkelig for hver og en av de berørte med spesiell vekt på barnas situasjon!

Det er et faktum at avslagene for de fleste av etiopierne er svært gamle, det å få advokat til å sette seg inn i sakene og utarbeide en omgjøringsbegjæring til UNE (Utlendingsnemnda) koster mye, særlig når du ikke kan jobbe. I tillegg har det vært slik at det i to tiår ikke har eksistert en returavtale med Etiopia, noe som har ført til manglende oppdatering i mange  saker.

Tida fram til 15. mars er i denne sammenheng altfor lite. Generelle betraktninger om at alle har fått en forsvarlig behandling, blir nettopp for generelle. Lengre tid er dermed viktig for at faren for menneskerettslige krenkelser skal minske. I forhold til barna oppleves det som et overgrep at de skal trues med utsendelse, og det blir meningsløst når vi vet at en stortingsmelding om barn på flukt er på trappene.

Mvh

Unni Evang


 Jeg deltok også i en internasjonal aksjon mot våpenindustrien stilet til bl.a. det engelske Labour og fikk raskt svar fra Ed Miliband, partileder og MP.

fredag 13. januar 2012

Skrekken i Syria

Skrekken i Syria

Ethiopian paperless asylum seekers speech at candle light on 12 January, 2012


The plight of paperless Ethiopian asylum seekers in Norway.

On behalf of the Ethiopian paperless asylum seekers in Norway and my own, I would like to thank you and the organizers of this event for coming to show your solidarity and be a voice for voiceless. Moreover I would like to thank those who are not here for many reasons but stand beside us to challenge and explain our gruesome situations for the Norwegian authorities through the different Media, letters and face to face meetings so that they can listen to us.
At last but not least, I wish all of you and the others who are not here with us a Happy New Year. The last two or three weeks represented a special occasion for all of us; you received and gave gifts to all your beloved families and friends. People around us have celebrated the Christmas and received the New Year with spectacular fireworks filled with hope and pleasures. While all these were taking place in our neighborhoods, we the paperless asylum seekers were thinking about our uncertain future and have received the New Year without any hope.

Until the end of 2010, we used to work, pay taxes, loans and bills, earn money to cover our needs, exchanged gifts during Christmas and celebrated holidays. We have integrated ourselves into the welcoming Norwegian society and considered ourselves as one of you despite the limited access and rights social security and other social provisions. Many of us had led this sort of precarious life for a decade or more but our situation has turned out to be the worst as of the end of 2010. Our current life situation is so difficult that we have been forced to depend on friends, members of our communities or beg on the streets and to enter the black labor market where we are abused and exploited by employers who pay less than 20 to 30 kroner per hour and at times send us home without any payment. We have to accept and bear with this deplorable situation because some of us have responsibilities to support families back home or do not want to live in the asylum camps where depressions and stresses take their tolls on our physical and mental health or conditions.

Asylum seekers with the final negative decision and order to leave Norway, get small money which is not enough to cover essential needs. This difficult economic situation had attracted even the attention of the Norwegian media. Specially, it is difficult for women, families with children, diabetic and heart patients to live with this little money in such conditions. Children become often sick, and their parents cannot afford visits to see doctors and medicines. Children are forced to grow up with insufficient nutrition. The long stay without permits and the lack of adequate diets, lead to deteriorating health conditions which can be long lasting and negatively affect the future lives of the persons. The impact on children is even more worrisome and needs swift solutions. We are also affected by transmittable diseases because we do not periodically undergo the required health checkups and examinations. This represents a risk even to the Norwegian society as a whole.

We Ethiopians are the main victims of being irregular migrants for many years with no rights to a private doctor, identity card, education, marriage, recreation places like clubs and cinema. It is common for the women to reach the menopausal stage before having children. The same is true for men. These deplorable situations forced us to stage a hunger strike for a week, erect a tent beside the Oslo cathedral and then trek on foot the more than 640 km historic journey from Oslo to Trondheim last year to highlight our plight to the public and get a lasting solution. Of course, we thank you so much for your help and sharing of our pains.

Why do all these happen to us in this modern and civilized nation where human dignity and values are highly respected and which is the home of the Nobel Peace prize? Should asylum politics come before humanity?

Dear all

Today, Ethiopians are under the worst dictatorial leaders ever in our history, who massacre and commit genocide using force, starvation and incite conflicts and preach and spread hatred among citizens. Farmers are systematically punished, accused of supporting and voting for the opposition parties. They are denied access to fertilizers, improved seeds and different social services. Their fertile farming land is taken away and sold to foreign investors from China, India and Saudi Arabia. The newly graduated Students are denied jobs and further education opportunities if they do not become the members and supporters of the ruling party or front. Membership and loyalty to the authorities are the keys to job and higher education opportunities. Civil servants lose their jobs for the same reasons. The government has enacted different draconian laws including the anti-terrorism law mainly aimed at penalizing dissent, curbing freedom of expression, free media and to crack down on its opponents and pro-democracy activists.

Journalists of the free press, leaders, suspected members and supporters of the opposition parties are thrown into the worst and notorious prisons on tramped up and fictitious charges, exposed to tortures and other inhuman treatments. The recent court charade against the two Swedish journalists is one example of the examples in this regard. All these happened to us while we were in Ethiopia because of our different, dissenting political views and opinions. Most of us have resumed our struggle for democracy, justice and freedom in Norway as exiles. Our political activities and identities in Norway are closely monitored, filmed and photographed by the agents of the ethno-fascist regime in Ethiopia.

Therefore, the risks of persecution and punishment we face upon our return to Ethiopia have forced us to make the difficult choice of leading this deplorable life as paperless or irregulars with practically no rights in Norway. Most of us would never choose to abandon our homes, loved ones, communities and country and expose ourselves to this suffering and hard life as refugees. If peace, security and some opportunities had existed in Ethiopia, many of us would not have needed to be ordered to leave Norway. We would have gone back voluntarily.

søndag 1. januar 2012

Wow...

Hvilken farge har sjelen din?

illustr.

Blå!

Sjelen din er blå! Du er kunnskapsrik, erfaren og vet litt av hvert om livet. Du har fått mye av visdommen din gjennom sorg, og livets harde erfaringer. Du er sterk, modig og empatisk. Du gråter lett hvis du ser at andre lider, å du tenker oftere på andres ve og vel enn ditt eget. Du er omtenksom, følsom og melankolsk