Amnestyaksjon

Amnestyaksjon

tirsdag 16. august 2011

Småjenter ofres på abortmostandernes alter.



‘Rape and sexual abuse of girls aged between 13 and 15 – these are the cases we most commonly receive here at our centre. Who is the most common perpetrator? The vast majority are family members, uncles, cousins, stepfathers, fathers, grandfathers.’Director of a centre that provides support to victims of domestic and other violence, Granada, Nicaragua


Jenter helt ned i syvårsalderen utsettes for seksuelle overgrep i Nicaragua, og mange tvinges til å gjennomføre svangerskap etter voldtekt. I en ny rapport dokumenterer Amnesty International et omfattende antall overgrep med rystende konsekvenser for ofrene. Jentene opplever fordommer og mangel på omsorg og profesjonalitet i møte med politi og rettssystem, og tvinges til å gjennomføre svangerskap som er resultat av overgrep.

Totalforbud mot abort truer liv og helse
Siden 2008 har alle former for abort vært forbudt i Nicaragua. Kvinner som tar abort og helsepersonell som utfører inngrepet, kan bli straffet med flere års fengsel. Loven pålegger enhver jente eller kvinne å fullføre svangerskapet, også når svangerskap er et resultat av en voldtekt, eller når graviditeten truer jentas liv og helse. Jenter som selv er barn, tvinges til å føde barn. Det medfører en stor risiko som i verste fall kan føre til livsvarige skader og død. I ren desperasjon benytter nicaraguanske jenter også ofte lyssky og utrygge abortmetoder som kan gi alvorlige senskader.

Voldtekt og incest er underrapportert i Nicaragua, men statistikken tyder på at mange av de som blir utsatt for seksuell vold, er jenter og tenåringer. 77 prosent av alle rapporterte voldtekter i desember 2007 gjaldt jenter under 17 år. En stor majoritet av de som ble gravide som følge av voldtekt og incest, var mellom 10 og 14 år.

Etter den nye straffeloven har ikke fattige jenter og kvinner som blir gravide etter voldtekt eller incest, noe annet valg enn enten å bære frem barnet, eller bruke både usikre og ulovlige abortmetoder.


Fysiske og psykiske følger av overgrep
Kvinner og jenter som har blitt voldtatt opplever en alvorlig krenkelse av sin fysiske integritet der de blir fratatt kontrollen over kroppen. Å tvinge dem til å fullbyrde et uønsket svangerskap, er en fortsettelse av denne krenkelsen. Eksperter på traumer etter voldtekt understreker at et kritisk element i helbredelsesprosessen er sikre at kvinnen opplever at hun gjenvinner kontrollen over sin egen kropp. Som en mor til et voldtektsoffer forteller Amnestys etterforskere: -
Hvis jeg kunne be myndighetene her om noe, ville jeg be dem om å høre på og stole på det voldtektsofre sier, og endre behandlingen av ofre for seksualisert vold. Jeg ville be dem om å slutte å nekte voldtektsofre en terapeutisk abort.

Alle voldtektsofrene Amnesty snakket med, understreker også viktigheten av å ha alle muligheter åpne for å få kontroll over konsekvensene av en voldtekt, slik at de personlig kan bestemme hva som er best for dem – inkludert muligheten for å ta abort.  
Alvorlig syke kvinner nektes behandling
Leger i Nicaragua forteller Amnesty International at de ikke kan gi dødssyke gravide kvinner nødvendig medisinsk behandling av redsel for å bli strafferettslig forfulgt av myndighetene.
Medisinsk personell kan nemlig straffes med fengsel, dersom de utilsiktet skader fosteret når de behandler en gravid kvinne eller jente. Dette kan skje når de behandler en gravid for malaria, HIV/Aids eller gir behandling i forbindelse med en komplisert fødsel.

En lege sa til Amnesty:
“Legenes hender er bundet. ..vi er nervøse når vi behandler en spontanabort for eksempel.” Leger og andre helsearbeidere blir plassert i en umulig situasjon når straffeloven ikke er i tråd med deres etiske krav om å redde livet og helsen til pasienten. Etter at de nye straffebestemmelsene ble innført, har ikke helsepersonell lenger mulighet til å gi den hjelpen de mener er best ut fra sin medisinske vurdering og etiske standard. Trussel om straff virker som et hinder for å gi riktig, rask og noen ganger livreddende behandling.  
Ytringsfriheten knebles
De som er i mot loven tør ikke å si fra av redsel for å bli straffet. En lege forteller Amnestys etterforskere at han jobbet mot loven før den ble vedtatt, men nå er han bekymret: -Jeg er bekymret for å bli anklaget for å støtte en kriminell handling dersom jeg snakker ut mot loven igjen . Jeg vet ikke hvor langt vi kan gå for å bekjempe denne loven, eller hva fremtiden vil bringe. For Amnesty er det  også svært viktig at vi engasjerer oss for  ytringsfriheten  når den blir kneblet på denne måten.


Motstand mot loven
Motstanden mot loven har vært stor i Nicaragua. 21 medisinske organisasjoner, som bl.a. representerer gynekologer, fødselsleger, sykepleiere, psykiatere og folkehelseeksperter, offentliggjorde en felles uttalelse der de uttrykte motstand mot loven som forbyr terapeutisk abort.


Også mange internasjonale organer er bekymret over utviklingen, blant dem FNs utviklingsprogram, UNICEF, FNs Kvinnekomité og FNs Komité mot tortur. Tidlig i oktober rettet også FNs Komité for barnets rettigheter kritikk mot nicaraguanske myndigheter. Komiteen uttrykker en sterk bekymring over omfanget av vold mot barn, inkludert seksuell vold, og det store antallet jenter som blir voldtatt og seksuelt misbrukt av familiemedlemmer. Komiteen anbefaler blant annet at straffelovens forbud mot abort oppheves, og at jenter ikke blir møtt av strafferettslige sanksjoner i forbindelse med abort.

Amnesty Internationals kampanje
Amnesty International har startet en kampanje rettet mot nicaraguanske myndigheter for å sikre jenters og kvinners rett til liv og helse - for å sikre menneskerettighetene deres. Etter sterkt press fra den katolske kirken, fjernet Nicaraguas forrige regjeringsparti, Partido Liberal Constitucionalista (PLC), og dagens regjeringsparti, Frente Sandinista de Liberación Nacional (FSLN), i fjor hjemmelen som ga nicaraguanske kvinner rett til terapeutisk abort i 115 år. I praksis betyr dette at kvinner i Nicaragua ikke lenger har krav på abort ved livstruende sykdom eller særskilte omstendigheter som voldtekt og incest. Helsepersonell og kvinner som trosser forbudet, risikerer strenge fengselsstraffer for å ha «myrdet barnet».

Forbudet gjør Nicaragua til et av tre land på den vestlige halvkule som uten unntak forbyr abort. Bare El Salvador og Chile stiller i samme kategori. De har i flere år praktisert fengselsstraff for brudd på abortloven. Det er foreløpig ikke kjent at leger og pasienter er blitt straffeforfulgte i Nicaragua, men loven har allerede synlige effekter. Antall dødsfall blant gravide har steget siden loven ble vedtatt, og abortforbudet begrenser gravide kvinners tilgang på livsviktig medisinsk behandling.


Hjemmet - et farlig sted å være
Rapporten Listen to their Voices and Act: Stop the Rape and Sexual Abuse of Girls in Nicaragua avdekker at det ofte er slektninger eller personer i maktposisjoner som gjør seg skyldig i seksuelle overgrep mot jenter i Nicaragua. Når jentene anmelder overgrepene, blir de gjerne mistrodd og mistenkeliggjort. Svært få overgrep resulterer i rettssak og dom.

Jentene blir i stor grad overlatt til seg selv og til frivillige organisasjoners innsats for å håndtere både fysiske skader og langvarige psykologiske traumer. Mange jenter dropper ut av skolen, slutter i jobben eller forsøker å begå selvmord. Forebyggende innsats mot voldtekt og overgrep er ikke-eksisterende.

Offeret blir synderen
Connie ble voldtatt gjentatte ganger av sin egen far, og ble til slutt gravid som fjortenåring. Da graviditeten var et faktum, fattet myndighetene interesse for saken, og politiet oppsøkte familiens bosted. Kort tid etter politiets besøk tok faren sitt eget liv.

Connie forteller: - Alt jeg kunne gjøre var å gråte. Alle kritiserte meg, kalte meg stygge navn siden jeg hadde ligget med faren min, fortalte meg at jeg var skamløs og at jeg hadde gjort det for å stjele faren min fra mor. Selv lærerne mine kritiserte meg.

Fordi sex fortsatt er tabubelagt i Nicaragua fører det ofte til at jenter velger å tie om det de har vært igjennom. Nicaraguanske myndigheter må nå ta sitt ansvar overfor disse unge ofrene på alvor, og styrke det forebyggende og holdningsskapende arbeidet.

Gravid etter overgrep
Svært mange unge jenter blir gravide etter å ha vært utsatt for voldtekt og incest. En undersøkelse fra perioden 2005-2007 viser at 198 av 1247 registrerte overgrep resulterte i graviditet. I 172 av tilfellene var jentene mellom 10 og 14 år.

Å bli gravid etter et overgrep er en alvorlig tilleggsbelastning. Hvis jentene velger å få barnet, får de ingen økonomiske støtte eller hjelp til seg og barnet. Samtidig, hvis de ønsker å avslutte svangerskapet kan det få alvorlige konsekvenser.

AMnesty ber den nicaraguanske regjeringen om å bukt med den seksuelle volden i landet og sikre at voldtekt av barn ikke blir en skjebnesvanger opplevelse som ødelegger ofrene for resten av livet. Jenter må sikres fullverdig reparasjon (?) og oppreisning etter overgrep. Dette inkluderer retten til trygg og lovlig abort.

Unge jenter rammes hardest

“I tillegg til alt det andre, fikk jeg en baby med ham som jeg måtte godta. Det som skjedde med meg smadret drømmene mine, håpene mine… Jeg ønsker å bli en som jobbet utenfor hjemmet, men jeg tilbringer all tid hjemme for å ta meg av babyen… Jeg klarer ikke å sove og jeg føler meg veldig utrygg. Mange av dagene mine er et mareritt, det er veldig vanskelig å gå videre og jeg er veldig trist og trøtt. Jeg spør meg selv: Hvorfor skjedde dette med meg?”

Dette forteller ”M” til Amnesty. Hun ble gravid etter å ha blitt brutalt voldtatt av en slektning da hun var 17 år.  

Gravid etter overgrep
Svært mange unge jenter blir gravide etter å ha vært utsatt for voldtekt og incest. En undersøkelse fra perioden 2005-2007 viser at 198 av 1247 registrerte overgrep resulterte i graviditet. I 172 av tilfellene var jentene mellom 10 og 14 år.

Å bli gravid etter et overgrep er en alvorlig tilleggsbelastning. Hvis jentene velger å få barnet, får de ingen økonomiske støtte eller hjelp til seg og barnet. Samtidig, hvis de ønsker å avslutte svangerskapet kan det få alvorlige konsekvenser.

Vi ber den nicaraguanske regjeringen om å bukt med den seksuelle volden i landet og sikre at voldtekt av barn ikke blir en skjebnesvanger opplevelse som ødelegger ofrene for resten av livet. Jenter må sikres fullverdig reparasjon og oppreisning etter overgrep. Dette inkluderer retten til trygg og lovlig abort.

Amnesty International krever at myndighetene i Nicaragua:
- umiddelbart avskaffer loven som forbyr alle former for abort:
- sikrer kvinner tilgang til lovlig og trygg abort når liv eller helse er i fare, eller når  graviditeten er et resultat av incest eller voldtekt;
- sikre ytringsfriheten til de som kritiserer loven;
- tilbyr omfattende støtte til jenter og kvinner som blir berørt av loven.


For å nå frem med kravene, trenger kvinner i Nicaragua vår støtte. Derfor oppfordrer Amnesty International alle til å støtte kravene våre, og de som har en særlig forbindelse til Nicaragua om å gjøre sin stemme gjeldende.


   

mandag 8. august 2011

Å miste en mor...


Mor forsvinner mer og mer inn i sin egen verden. Hun følger sin egen klokke nå. 
Det er vondt å være vitne til den stadig tiltagende seniliteten.  Sorgen og følelsen av hjelpeløshet blir av og til overveldende. Jeg stiller meg selv de samme spørsmålene igjen og igjen. Forstår hun hva som skjer? Jeg prøver å forestille redselen for miste kontrollen over tilværelsen. Hvordan oppleves det å ikke kjenne igjen mannen hun har vært gift med i over 60 år? Eller å krangle med mennesker som blir usynlige?
Mor husker ikke lenger hva barnebarna hennes heter og hvor gamle de er. Hun husker ikke at hun har et oldebarn som snart er ni. Hun tror  hun fremdeles jobber, og at foreldrene hennes nettopp døde enda det er flere ti-år siden.
Det er vanskelig med besøk også fordi jeg blir et uromoment som hun ikke takler. Sist jeg var på besøk, ville hun ikke sove på flere netter. Hun var redd for at far og jeg skulle snakke om henne hvis hun lot oss være alene. 
Denne langsomme døden er vanskelig. Det mennesket jeg har kjent hele livet er ikke der lenger, men jeg kan ikke ta farvel. Sorgen og tapet er der allikevel. 

Hollywood kommer til Byhaugen...

Den dagen jeg bestemte meg for å ta kontakt med en gammelkjæreste, visste jeg ikke at jeg ville komme i nærheten av Hollywood. Riktignok visste jeg at Dan, eks'en, hadde laget filmer og TV-serier og skrevet flere bøker, men at han har en ekte Dallas-kjæreste visste jeg ikke.

Det fikk meg til å tenke på hvor forskjellig livene våre hadde utviklet seg. Republikanske Dan med sitt Hollywood, premierer, hus i tre stater og pendling mellom NY, LA og Las Vegas, og jeg med mitt sosialistiske, politisk aktive liv, tidligere journalist og kommunikasjonsrådgiver, uten bil og med leilighet på Byhaugen.

Jeg tror ingen av oss ville byttet med den andre.
Posted by Picasa

lørdag 6. august 2011

Noen tanker etter filmen om Utøya...

Jeg hadde ikke tenkt å se filmen om Utøya, men jeg så den, og det er jeg glad for. 
Jeg har fulgt reaksjonen på terrorhandlingen både i nasjonale og internasjonale media. Noen outrerte amerikanske kommentarer, noen israelske og, tragisk nok, flere norske skyldte terrorhandlingen på det norske samfunnet. La gå at utenlandske kommentatorer ikke forstår fellesverdiene samfunnet bygger på, men nordmenne burde vite at det nettopp er demokratiet som gjør det mulig for dem å uttrykke de avskyelige meningene sine.
For lenge siden skrev jeg disse linjene, men de gjelder fortsatt:

Betraktninger

Det er natt, og det er stille. I husene rundt meg er vinduene mørke. De fleste sover. Bare av og til høres lyden av en bil på veien.
Vi hører ingen skudd. Vi ser ikke bomber falle. Det er ikke våre barn som skriker i redsel og smerte.
Det er ikke vi som holder sultende barn i armene og vet at heller ikke i morgen kan vi gi dem mat. Det er ikke vi som må se dem dø.
Det er ikke vi som blir tråkket på fordi vi kommer fra en annen kultur eller har en annen hudfarge. Det er ikke vi som må flykte fordi vi tror på frihet og rettferdighet.

Vi må stå sammen mot slike mennesker som terroristen på Utøya og meningsfellene hans. Vi må kjempe for likhet og respekt og støtte dem som ikke lever i et demokrati som vårt.

torsdag 4. august 2011

Jomfruturen

Første dag med ny blogg. Kanskje jeg endelig har funnet det rette stedet for å dele tanker om dette og hint. Vi får se. ;-)